Kart: Se startsiden (nestøverste kart)
Ulvestuen ligger ca. 50 meter nord for det lille huset som har adresse Isiveien 40.
En ulvestue er en fangstinnretning for rovdyr. Før i tiden var ulven en plage for folk og fe i utkanten av Bærum.
En ulvestue består av en stor grop i bakken med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte som kan være et kjøttstykke eller et levende dyr. Gropen blir så dekket med kvist og snø. Når ulven prøver å ta åtet, faller den ned i gropen og blir et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper av ulvestuer; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).
Ulvestuen på Isi ble registrert i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving, og Ulvestuen var ferdig rekonstruert i 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet, viser at gropen også var brukt til ulvestue i en tidligere periode. At det er bygget ulvestue to ganger, tyder på at stedet ble ansett som godt egnet til å fange ulv.
En mer detaljert beskrivelse av ulvestuen på Isi finnes på:
Bjerkek, Ole Petter: Ulvestuen og kulturlandskapet på Isi i Vestre Bærum. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1988−1992)
Det står skilt ved Isiveien der man kan gå inn til ulvestuen.
Ulvestuen er en del av Asker og Bærum Historielags fadderordning.
Flisbyen lokahistoriske boklogg
Ulvestuen på Isi
